Nå er det jul igjen …

Som du kanskje vet, har Biltema butikker i hele Norden, og vi vil gjerne dele noen av våre juletradisjoner med deg. Så les hvordan kollegene våre i Norge, Sverige, Danmark og Finland feirer jul. Kanskje finner du litt inspirasjon?

Julefeiringen i Norge

Den norske julefeiringen er basert på kristne tradisjoner – med innslag fra norrøn midtvinterfeiring og jødisk hanukka. Og det kommer stadig til nye tradisjoner. Juleforberedelsene begynner vanligvis i november. Gatene og butikkene pyntes med julelys, og de fleste begynner også å pynte hus og hjem. Mange drar på julemarkeder for å kjøpe julegaver og julegodter, som er typiske for denne årstiden. Noen har også som tradisjon å bake de «berømte» syv slagene med julekaker.

Lille julaften, 23. desember

Mange familier har sine egne tradisjoner denne kvelden, for eksempel med å pynte juletreet og lage pepperkakehus, og mange spiser risgrøt med sukker, kanel og smørøye. Vi gjemmer en mandel i grøten, og den som finner den i porsjonen sin, vinner en marsipangris! Hvis det blir risgrøt til overs, kan du lage riskrem – som serveres med rød saus – siden det er en vanlig dessert etter julemiddagen. På landet setter barna ofte ut en bolle med grøt til nissen også.

Julaften, 24. desember

Julaften er høydepunktet i den norske julefeiringen. Spesielt for barnefamilier starter julaften om morgenen med tradisjonelle juleprogrammer og tegnefilmer på TV. Mange drar til kirken for å delta på julegudstjeneste eller tenne lys for å minnes de som har gått bort. Kirkeklokkene ringer julen inn klokken 17.00, og de fleste spiser julemiddagen hjemme eller hos slektninger. Den vanligste julemiddagen er ribbe, men lutefisk, pinnekjøtt, kokt torsk, juleskinke og kalkun er også vanlige retter. Julegavene legges under juletreet dagen før, og de pakkes opp på kvelden på julaften. Naturlig nok feirer ikke alle i Norge jul, men de aller fleste følger disse tradisjonene – i større eller mindre grad. Mange med innvandrerbakgrunn feirer julen på sin egen måte, men med innslag fra de norske juletradisjonene.

Romjul, 25.–30. desember

Dagene mellom julaften og nyttårsaften brukes ofte til familiesammenkomster og fester. I dagene etter julaften er det mange som drar ut på byen, og det blir mer liv i sentrum. Fra 27. desember er butikkene åpne, og mange drar for å bytte julegavene som ikke passet – eller som de ikke likte. Dette er også en tid da familiene tilbringer tid sammen med vinteraktiviteter som å stå på ski, ake og til og med lage en morsom snømann.

Julefeiringen i Sverige

Julegavene ligger under juletreet, lysene er tent, og det svenske «julbordet» er dekket. En forseggjort affære som består av klassiske retter.

Julemat i Sverige

Juleskinke, svinepølse, egg og Janssons frestelse, rødbetsalat, stekt ribbe, vørterbrød, poteter og kjøttboller.

Skinken kokes før den glaseres med en blanding av egg, brødsmuler og sennep.

Eggene kan deles i to og pyntes med majones, litt fiskerogn og så mange reker du får plass til.

Janssons frestelse er en kremet potet- og ansjosgryte. Oppskriften ble publisert første gang i 1940, og denne mettende gryten ble raskt en klassiker på det svenske julebordet.

Kjøttboller er en favoritt på julebordet, og oppskriften er enkel, men utrolig velsmakende. De lages av en blanding av svinekjøtt, storfekjøtt og løk, og krydres med salt og pepper.

Når alle er mette, kommer selveste julenissen for å ønske god jul og dele ut gavene.

Julefeiring og juletradisjoner i Danmark

Uten å fornærme noen fører lukten av en klassisk julemiddag i Danmark tankene tilbake til barndommen og koselige juleminner sammen med familie og venner.

Danskene elsker «hygge», og maten i julen er en veldig viktig del av julestemningen. «Det lukter som sausen som mamma pleide å lage», eller hva?

Julemat i Danmark

Tradisjonene for julebordet er viktige i de fleste hjem. Men heldigvis står ikke Danmark på stedet hvil, og det dukker stadig opp flere alternative julemiddager. Det skapes nye tradisjoner. Heldigvis velger du selv hvordan du vil feire jul. Det skapes mer miljøvennlige alternativer til julemiddagen, for eksempel nøttepai, julepai eller stek av sopp og nøtter, med spennende salater til.

For mange i Danmark handler julemiddagen fortsatt om stekt and og kanskje stekt svinekjøtt som hovedrett, med brunet potet, saus, rødkål og «risalamande» med sherrysaus eller risgrøt som utgangspunkt. De spiser også kalkun og gås, men ikke i like stor grad som de andre alternativene.

Leker og sammenkomster

Før eller etter julemiddagen er det også tradisjon for å leke pakkeleken ved spisebordet, og «finn mandelen» i enten «risalamande» eller risgrøten etter middag. Hvis du finner mandelen, vinner du en premie, som kan være alt fra en klassisk marsipangris til et skrapelodd.

Første og andre juledag møtes familien også til julelunsj, som består av mange retter som i hovedsak serveres som buffe. For eksempel den danske klassikeren grønlangkål med tilbehør. Spesielt nå har man ekstra fokus på å bruke råvarene på best mulig måte, siden prisene stadig øker. Det serveres vanligvis rester fra julaften i tillegg, slik at man slipper å kaste noe.

Kort forklart bidrar julemiddagen til å styrke det kjente og trygge, og til å vekke følelsene fra barndommen.

I desember er det også vanlig å nyte julen i form av godteri og bakst, som man helst lager sammen med familien på kjøkkenet.

Når julen er over, kan januar by på et medlemskap i et treningssenter hvis du har spist litt for mye – hvem vet?

Julefeiringen i Finland

I Finland spises julemiddagen på julaften, 24. desember. Venner og familie samles for å dele den varme og unike atmosfæren på kvelden, og for å nyte forskjellige tradisjonelle juleretter.

De finske julerettene stammer helt tilbake til 1700-tallet, da julaften for mange var den eneste dagen i året man kunne spise seg virkelig mett. På den tiden var det vanlig å la restene stå fremme på bordet over natten, slik at husnissen kunne kose seg også.

Julaften

En tradisjonell julaften starter med risgrøt til frokost. Man legger en mandel i grøtkjelen, og den som finner den, får hell og lykke neste år.

Når det gjelder hovedretten, er det kanskje skinken som er den viktigste. Den dekkes tradisjonelt med brødsmuler, rugmel eller sennep og stekes til den blir fin og brun. Andre sterke utfordrere er forskjellige retter av rotgrønnsaker, røkelaks og innlagt sild.

Når det gjelder julens retter, er det også lokale variasjoner mellom forskjellige deler av Finland. I enkelte deler av Finland kan julebordet også inneholde en levergryte som lages av malt lever, ris, løk, rosiner og krydder. Øst i Finland er den tradisjonelle kjøttgryten Karelian en viktig del av julemiddagen. Retten stammer fra området Karelia, og den mest tradisjonelle oppskriften består bare av kjøtt – vanligvis svinekjøtt eller storfekjøtt, men av og til lam – vann, salt og svart pepper. Noen bruker også løk og gulrot i gryten.

Lutefisk – en historisk juledelikatesse

Den mest historiske delikatessen på julebordet er lutefisk, en tørket hvit fisk som legges i lut, og som har blitt laget helt siden middelalderen. Siden den har en skarp lukt, er den ikke så vanlig på julebordet. Lutefisk krever tilvenning, og derfor ser det ut som at denne tradisjonelle rettens popularitet svinner sakte hen.

Julen - lik på många mater

Så enten det er mandelen i risgrøten eller alamande, kjøttboller og lutefisk på bordet og store fester i romjulen, så har julen og juletradisjonene én ting til felles i hele Norden. Den preges av kjærlighet og gleden av å tilbringe tid sammen med familie og venner. For det er tross alt dét julen handler om.

God jul!