Hvordan blander man egentlig betong?

Det mest vanlige er å bruke tørrbetong der du kun trenger å tilsette vann for å få et ferdig resultat. De fleste typer tørrbetong inneholder sement, sand og tilsetningsmidler som forbedrer betongens egenskaper. I noen tilfeller tilsettes også stein i tørrbetongen.

Slik blander du betong

Det er i hovedsak tre måter du kan blande betong på:

• Betongblander
• Håndholdt mikser
• Spade

Betongblander er den enkleste og mest effektive metoden og er det beste valget om du skal blande større mengder. Da fyller du tørrbetong i maskinen, tilsetter vann og lar maskinen gjøre jobben. En håndholdt mikser er også effektivt, men lar deg ikke blande like mye om gangen som betongblanderen. Mindre mengder kan fint blandes med spade, men du bør helst gjøre det i en trillebår for å få blandet skikkelig godt.

Skal du støpe større gulv, vegger eller liknende lønner det seg som regel å få levert ferdigblandet betong fra bil.

Når du blander er det viktig å følge forpakningens instruksjoner om blandingsforhold mellom vann og tørrbetong. På en 20 kg. sekk skal du bruke ca. 1,8 liter vann og du bør blande i minst fem minutter. Bruker du for mye vann får du svakere betong som sluttresultat. Særlig om du bruker spade kan det være fristende å bruke litt mer vann for å lette blandingen, men det bør du altså ikke gjøre. Bruk korrekt vannmengde og ta tiden til hjelp, så skal du se at sluttresultatet blir en jevn og fin blanding.

Noen ganger bør du faktisk bruke litt mindre vann enn instruksjonene tilsier, typisk hvis den skal ha direkte bakkekontakt. For eksempel om du skal sette kantstein eller liknede. Da vil nemlig betongen suge noe vann fra bakken og det kompenserer du for ved å bruke mindre vann. Dette kalles som regel for jordfuktig betong.

Tørking og herding

Et av særtrekkene ved betong er at den skal tørke langsomt for å herde og bli så sterk som mulig. Tørker den for fort kan du oppleve at den blir svakere og sprekker opp, såkalte svinnsprekker. Totalt går det gjerne opp til tre uker før betongen har herdet til full styrke, selv om den kan belastes lengde før det.

Derfor skal du vanne betongen og dekke den til med plast de første dagene etter utstøping. Da forhindrer du nemlig at den tørker for raskt. Avhengig av værforhold og temperatur kan det være du må ettervanne underveis.

Jo større betongprosjektet er jo viktigere er det å gjøre en god jobb med vanning og overdekning.

Forskaling og armering

Som regel skal det du støper ha en gitt form, men betongen er såpass utflytende at den ikke holder formen uten videre. Dermed trenger du en forskaling.

Skal du støpe fundamenter er enklest å bruke støperør som fylles med betong. Til de fleste andre formål må du lage forskalingen selv. I bunn og grunn handler det om å bygge en form tilsvarende formen på det du skal støpe og fylle betongen i den. Når den har tørket kan du fjerne forskalingen. Det kan lønne seg å smøre sidene som vender inn mot betongen med olje for å gjøre det lettere å fjerne forskalingen, alternativt bruke materialer med glatte overflater.

For å gi betongen ekstra styrke armeres den med armeringsnett- eller jern. Mindre prosjekter som utsettes for lite belastning, eksempelvis støping av benkeplater, kan armeres med jern langs kantene og et nett som dekker resten av overflaten. Til fundamenter holder det som regel å stikke et par armeringsjern ned i betongen.

Skal du i gang med større prosjekter som å støpe gulv eller vegger, bør du imidlertid kontakte fagfolk for å beregne behovet for armering og velge riktig armeringsmetode. Det samme gjelder forskaling av større konstruksjoner. Det er store krefter ute og går når betongen helles i forskalingen og er ikke jobben skikkelig utført kan det gå galt.