Bygg et gjerde selv
Uansett hvilken type gjerde du skal bygge, mye av arbeidet forholdvis likt.Du starter selvsagt med å bestemme hvor gjerdet skal gå. Det kan du for eksempel markere ved å sette ned pinner eller andre typer merker i bakken. Bruk litt tid på dette – særlig med tanke på å lage rette linjer. Det er kjedelig å ende opp med et gjerde som bukter seg av gårde eller ikke går i rett linje.
Fundamentering av stolpene
Gjerdestolpene bør plasseres med en avstand på maksimalt 2 meter. Bygger du et høyt gjerde kan du med fordel ha kortere avstand mellom dem. Dermed blir gjerdet mer stabilt.
Hvordan du velger å fundamentere stolpene avhenger blant annet av grunnforholdene på tomten. Setter du opp gjerdet på telefarlig grunn kan mangelfull fundamentering nemlig føre til at stolpene løftes opp av telen i løpet av vinteren og ødelegger gjerdet. Selv om det er mye jobb, bør du i slike tilfeller vurdere nedstøpte stolper. Det gjør du på akkurat samme måte som når du fundamenterer en terrasse på søyler.
Står du ikke overfor telefarlig grunn kan du gjerne bruke jordspyd som bankes ned i bakken. Det er en forholdvis rask og enkel løsning. Den aller enkleste og raskeste løsningen er imidlertid å slå spisse stolper rett ned i bakken. Bruk i så fall treverk som er egnet for kontinuerlig kontakt med jord.
Bygger du gjerdet på fjell borer du hull med en borhammer og støper fast fundamentene med ankermasse.
Hvilket gjerde vil du ha?
Det finnes flere valgmuligheter hva angår utseendet på gjerdet. Hva du velger er både avhengig av din egen smak og hvor mye arbeid du vil legge i det.
Skal du kun skille din tomt fra naboens kan du gjerne bygge et lavt gjerde med to-tre liggende bord. Da fester du ganske enkelt bordene rett på gjerdestolpene. Det gjør at jobben går svært raskt, men du får ikke et tett gjerde. Det er imidlertid ikke noe i veien for å bruke flere bord eller lekter som plasseres nærmere hverandre for å lage et tettere gjerde på samme måte.
Vil du bygge et mer klassisk gjerde, det som ofte kalles stakitt, må du bruke stående bord. Da kreves også spikerslag mellom gjerdestolpene for at du skal kunne feste bordene. For lavere gjerder holder det med to spikerslag. Det nederste bør løftes noe fra bakken for å stå tørt. Dimensjonen på spikerslagene bør være minst 36 x 73 mm. og bordene som utgjør stakittene kan for eksempel være kledningsbord på 21 x 73 mm. eller lekter på 21 x 48 mm.
På stakittgjerder er det vanlig å skjære toppen av bordene i en spiss. Mange velger også å la bordene gå i en bue oppover eller nedover mellom stolpene. Husk også lage en dryppkant nederst på bordene slik at vannet renner lettere av dem.
En annen variant er å bygge et nettinggjerde. Da får du et tett og vedlikeholdsfritt gjerde uten veldig mye jobb. Når gjerdestolpene først er satt opp er det nemlig enkelt å rulle ut nettingen og stramme /feste den. Vær oppmerksom på at et nettinggjerde må bygges med spesielle gjerdestolper og egne deler for å feste nettingen. Nettinggjerder egner seg også godt for å lage hundegård eller liknende.
Tenk på naboene og byggereglene
Det er alltid en fordel å ta en prat med naboene hvis du skal sette opp et gjerde i tomtegrensen. Det er ikke sikkert naboen deler dine syn på estetikk og det er heller ikke sikkert at de vil ha baksiden av et gjerde vendt mot sin egen hage. Kanskje kan dere bygge gjerdet sammen og dele på kostnadene? Det er også en fordel å bli enige om håndtering av vedlikeholdsansvaret.
Før du setter i gang er det dessuten viktig å sjekke byggereglene – det er ikke sikkert du har lov til å sette opp det gjerdet du ønsker. Det gjelder spesielt der du skal sette opp et gjerde mot eventuelle nabotomter. Mot bilvei skal du også være oppmerksom på at det finnes egne regler for å ivareta sikt både for gående og bilister. Det kan både påvirke høyden og hvor nærme veien du kan plassere det.